Havfiske tur med pappa og onkel Jan

Bestemte oss for å stikke ut en dag i romjula for å sjekke om fiskelykken var med oss. Turen gjekk til Frekasundbrua hvor pappa og onkel Jan hadde prøvd noen uker i forveien med hell. Betet i begynnelsen var ikkje heilt det stora, men det begynte å komme seg etterhvert, og endte til slutt opp med ein fin stamp med fisk i alle farger og fasonger. Onkel Jan stakk av med premien for både største og minste fisk. Men fikk nå noen fine fisk sjøl, deriblant noen lyr i 3-4 kg klassen.

Suunto D4 til jul!

Så va julaften øve for i år og, å eg kan vell ikkje akuratt klaga i år heller. Er meget meget fornødd med Suunto D4'en eg fekk av mamma og pappa i år. Denna ska virkeligt bli brukt flittigt når det blir litt varmare i sjøen sånn at ein sleppe å frysa avseg ternå. Ska bli greit å kunna følga med på dybde og bunntid.

Jakt i Vikebygd høsten 2008

En ny helg stilte vi opp mannsterke for å prøve å få lurt hjorten i Vikebygd ved postering, noe som har vist seg å ikke være så alt for lett. Her blir hjorten stort sett tatt ute på bøene, her er mye hjort så det er ikke det som er problemet. Det føles mer som at hjorten her e litt for smarte, og klarer alltid å snike seg forbi postene, i tillegg er det veldigt vanskeligt å postere her, mye tett vegitasjon, som gir kort og dårlig sikt.Av og til føles det nesten som en kunne vore 100 mann her og hjorten ville fortsatt lurt seg forbi oss. Men me stilte opp med godt mot som alltid, meg, pappa, Edin, Harald og Eivind. 3 på post og 2 i drevet, kom oss heller ikke denne gangen unna et minimum med 2 måltider hoss Britt May. Etter frokosten kjørte Edin, Eivind og Harald bort på
post, mens eg og pappa ble igjen og ventet på at de andre skulle komme seg ut sånn at vi kunne bgeynne å drive. Fekk skremt fram noen dyr, men som alltid var det som at de berre forduftet i løse luften rett før postene.
Siden ikke det første forsøket gikk som forventet ble det til at vi skulle prøve oss oppe i Kvammsåsen, ein plass vi har blitt lurt før. Eg, Harald og Eivind skulle postere mens pappa og Edin skulle drive rundt åsen. Eg satt nederst, mens de andre to satt litt høgere. Etter en stund fikk vi høre over radioen at driverne hadde skremt opp vertfall et dyr. Eg satt på posten min og lyttet og prøvde å følge med inne i brakene. Plutseligt hører eg at det knekker i noen grener og plutseligt kommer en kolle ut en 50 meter fra meg i et lett jogge tempo. Pulsen begynner som alltid å hamre, og kroppen begynner å handle av ren refleks, tenker ikke over ting lengre, rifla fyker opp, kolben i skuldra, sikter, venter på at den skal snu seg med brei sida til *bang*. Kolla synker sammen nesten med det samme skuddet går, og triller ned skråningen, litt febrilsk sparking noen sekunder så er det over. Edin er som alltid den mest aktive på radioen og forventer fangst, å eg kan bekrefta at det blei ei kolla. Gratulasjoner kommer så etter. Det var et nytt hjerte og lunge skudd så dyret lidde ikkje lenge.

Hjorte jakt i Etne 2008

Favoritt års tiden min er her, høsten, og noen som har en stor del av æren for det er hjortejakten, og spesielt den på valdet vårt i Etne. Det er noe helt eget ved dette området, terrenget er meget utfordrende å jakte i, spesielt tanke på hvor bratt og tungt det er her. Her nytter det ikke å sette seg på ræva på en bø å vente på at dyrene skal komme til deg, her må en postere, postere og atter postere. Men det er heller ikkje sånn at en må slite ræva av seg for å få dyrene en har løyve på. Dyr er det nemeligt enorme mengder av, kan ikkje huske å ha vært her inne uten at vi har sett dyr, en får stort sett også alltid et eller annet hvis en ikke er for kresen.
Planen idag var enkel, ein skulle reise opp kvellen i for veien, legge seg i hytta å gå ut på post tideligt neste morgen.

Posten skulle være på Norheims kollen eller Bankers som den også kalles tideligt neste morgen, mens eg, pappa og Edin skulle drive opp nedenfra. Pappa heilt ute til venstre opp ryggen på Norheimskollen, Edin i midten over Amfiet og eg heilt ute til høyre. Me hadde ikke kommt lengre enn til Ølensvåg før vi fekk telefonen vi ikke hadde ventet fra Norheimskollen, på vei ut på post hadde han truffet på to 6-takkere og skutt på begge, en hadde falt med en gang, men den andre var han usikker på om der hadde vore treff på, og noe blod hadde han ikke funnet. Vi bestemte oss uansett for å drive opp lia som planlagt, vi manglet fortsatt noen dyr. Geværet var ladet og radioen var på og i øyre, så da var det berre til å begynne på turen opp, eg måtte begynne litt i forveien for dei andre pågrunn av at eg skulle litt opp i lia før dei andre skulle begynne.
Dei andre hadde ikkje gått lenge før Edin ropte på radioen at han hadde skremt opp et par dyr (alerede!?) Og meldingene begynte å ramle inn på radioen, et dyr her og et dyr der. Men ingen dyr som hadde kommt bort til post eller noen andre. Edin var kommt opp til Amfiet når han ropte på radio at han sto å såg på 3-4 dyr som sto litt lengre oppe i lia. Det er sikkert litt vanskeligt for utenforstående å faktisk fatte hvor spennende det er å gå der å hørre på alt som skjer over radioen. Vertfall fekk dyrene ferten av Edin før han fekk komme på skuddhold, så dei tok ut oppover. Eg stilte meg opp på en greit oversiktelig plass i håp om at dyrene skulle komme opp til meg, sjøl om ikkje sjansen er stor. Plutseligt hørte jeg det knekke i noen grener, pulsen begynner å stige og stige, plutseligt kommer 4 dyr over en liten knaus, 2 koller, en spiss bukk og en kalv. Jeg er så heldig at di stopper opp en 20-30 meter foran meg og eg ser meg ut kalven. Eg sikter og trekker av, kalven detter over ende med engang, og di 3 resterende dyrene tar ut, med sjelvende stemme roper jeg over radioen at jeg har skutt enn kalv, og gratulasjonene kommer fortløpende. Det er hverken det første, andre eller tredje dyret mitt, men det er fortsatt like stort. Eg trenger noen minutter på meg for å roe meg ned før eg går bort og vommer ut dyret, det viser seg å være et perfekt hjerte og lunge skudd.
Etter det henger jeg fra meg en hue sånn at vi finner igjen dyret når vi skal ned igjen. Så er det berre til å traske videre mot Norheimskollen, vi ser flere dyr oppover, men klarer ikkje lure noen. Oppe på toppen vommer vi ut 6-takkeren, så bestemmer eg og pappa oss får å se litt etter den andre 6-takkeren sjøl om der ikkje er noe blod å finne etter den. Eg krysser over terrenget helt oppe i skog kanten, før eg trekker nedover i en dal, mens pappa går oppe på åskammen og følger med nedenfor meg. Plutseligt seg eg noe, der ligger den i en liten røys, den ligger med hodet ned ibakken og ser dø ut, eg går bort og tar så vidt i geviret, plutseligt åpner augene seg og den fyker opp på alle 4, eg kan kun huske en gang eg har vore så redd før, å det var den gangen eg fekk min første hjort, noe som eg skal fortelle om litt seinere. Hvertfall så satte 6-takkeren ut nedover i dalen, og eg etter, eg fekk gitt beskjed til pappa om hva som hadde skjedd. På vei nedover skremte eg opp 4 dyr til (nå va vi oppe i 16 dyr berre idag!). Etter mye om og men fekk pappa satt et skudd ihalsen på 6-takkaren før den kom seg vekk uten at vi hadde hatt mulighet for å finne den igjen, heldigvis. Etter en dag som denne var det ikke problemer for 2 karer å dra ned en 6-takker + en kalv aleine.

Så tilbake til historien eg nevnte ovenfor, det var en av di første sesongene jeg var med på hjortejakt som jeger, og vi skulle postere ut på forskjellige bøer i Vikebygd, eg, pappa, Edin og Harald. Eg fekk utdelt en plass eg aldri hadde vore før (selvfølgeligt), og bommet helt med hvor eg satt meg, eg satte meg den plassen der sansynligvis var lavest mulig sjanse for at dyr skulle komme ut overhode. Eg satte meg til rette bak en stor stein, uten noe kamuflasje foran hodet, noob som eg var. Pappa seie til meg over radioen at eg børr finna noen greiner å sette opp foran meg, eg går bort til det nærmaste treet å skjærer ned noen greiener og setter opp på steinen. Timene går og mørket begynner å komme fram, heilt uten forvarsel kommer plutseligt to 6-takkere ut av skogen foran meg, den eine hopper over gjerdet og begynne heilt plutseligt å spise på kamuflasjen min!!!!!??? WTF!!?? Kamuflasjen min blir revet ned å der står vi å ser på hverandre, eg vett den dag idag ikkje kin som var reddest, den eller meg. Sannsynligvis meg, det er ikkje kvar dag en stirrer i i augene på en 6-takker på 1 meters avstand. Heilt i sjokk og på alt for kort avstand får eg fyrt av et skudd, alt for langt fremme i bogen treffer det, og hjorten spring fremover, hopper over gjordet til nabo bøen, med meg etter. Uheldigvis har beina mine sovnet, noe eg ikkje legger merke til før eg har kommt noen meter, eg siger sammen, tryner i ei stein røys og kommer meg ikkje opp igjen. Heldigvis sitter pappa på nabo bøen og får skutt den skade skutte hjorten, så eg slapp heldigvis med skrekken.

Ferskvannsfiske på Gismarvik

Både eg og Marita hadde litt fri samtidig igjen så bestemte oss for å sette ut et par garn i et vann på Gismarvik igjen for å se om det var muligt å få no ørret her. Sjekke om der var fleire enn de fire vi fikk tidligere i sommer. Vannet er et populært fiske vann så visste at der skulle være ein del fisk her. Lånte ein gummi båt av Svein Ragnar som låg igjen nede ved sjøen. Og fangsten blei ein heil del bedre enn sist, fikk rundt 20 flotte ørret, di størrste rundt 1 kg.
P.S Dette var med tillatelse fra grunneiger

Dykking ved Austerøynå, Gismarvik

Hadde en fridag fra jobben så bestemte meg for å komme meg under vann en tur, bestemte meg for å ta meg ein liten tur på øst sisten av austerøyna for å sjekke om der var noe liv. Sikten var heilt grei, berre noen meter i overflaten, men bedre og bedre desto lengre ned en kom. Gadd ikkje ha med kameraet uti så møkje idag, fordi det er så stress å plukke skjell samtidigt som en har kameraet på slep, men det blei nå et og annet bilde. Var ikkje møkje fisk å se idag heller, kun noen stimer med små sei. Ellers fant eg ein god del kamskjell som fekk bli med him, og ein del krabbe som blei liggande gjen.

Ferskvannsfiske på Gismarvik

Eg å Marita bestemte oss for å slenga uti et par garn i et vatn igår, hadde desverre igen båt tilgjengelig, så då måtte me improvisera litt. Blei til at me strekte ein lang tau øve et par små viker, og trakk garnet øve, og drog det igjen på samme måte. Fangsten blei ikkje det heilt det stora, men det blei nå 4, den minste blei sluppet uti igjen. Den størrste var vell rett under 1 kg. Kanskje det blir fleire turar seinare i sommar.
P.S Var med tillatelse fra grunneiger

Ute og trakk garn med Marita ein dag i mai

Satte uti et garn på øst siden av Høvring igår i håp om at me skulle få stor torsken som Marita snakke om kvar fiske tur. Den såg me desverre ingenting til, blei ikkje heilt den store fangsten, fekk vell litt over 70 krabbar, nåk som det var et sant helsiken å få ut av garnet. Utenom det fekk me ein steinit som var rundt 4 kg, nåke som var første gang. Fekk og ein fin torsk på rundt 3.5 kg. Så alt i alt var me fornødde.

Mitt siste prosjekt (til ære for min kjære Marita)

Fekk kamera av min kjære til jul, og noen månadar etterpå va uv-huset i bestilt og henta, og så va det berre til å smekka det på Krøvel (med litt assistanse av pappa). Blei rektigt så fornødd med heila prosjekte. Får berre håpa der blir litt bruk for det då....

Garn trekking med pappa og onkel Odd

Hadde i ukes vis hørrt snakk om disse store torske og seie beistene onkel Odd hadde dratt opp på garn helg etter helg, å bestemte meg for at dette måtte eg se. Det første eg fekk gjøre når eg kom ned til sjøen var å se oppi fryseboksen til onkel Odd, og dette synet kunne berre bekrefte det eg hadde hørrt, var det noen gang eg kunne få stor torsk på disse kantene var det nå.
Været var ikkje det beste, det var stilt men også mye regn, men hva er det nå en har regntøy til da.
Onkel Odd hadde satt ut to setninger, så garn skulle det nå være nok av. Den første trekningen vi hadde blei dominert av flatfisk, stort sett rødspette, men med ei og annen kveite,og noen få torsk og sei. Og ja, høvring, mangfoldige ti talls høvring. Hadde håpt på litt fleire og større torsk og sei, men kanskje dei kom på den siste setningen.
Og ja, det gjorde dei også til ei hvis grad, hvertfall seien, fikk mye fin sei i 4-5 kg klassen, og noen fine torsk i den samme størrelsen, men allså ikkje heilt dei enorme, men ein kan ikkje klaga for det, fangsten var fortsatt veldigt fin. Noe som en kan se noen eksempler på i det siste bildet.

Undervannshus til digital kameraet

Nåken månar itte jul fant eg ut at eg måtte gå til anskaffelse av et uv-hus til kamerat til når eg er ute å dykke. Landa på et av canon sine egne uv-hus, WP-dc14. Ska bli kjekt å faktisk kunne ta bilder av det ein ser nere i "dypet".

Ute og trakk garn med pappa ein dag i januar

I god tru satte me uti et garn på vest siå av Høvring i håp om å få no brukanes fisk, foruten krabbe, krabbe og atter krabbe blei det med ein torsk på rundt 4 kg, hadde vell kanskje håpt på et par til, men får vell nøya seg med det ein får.

Nyttårsskjell konkurranse

Då var vinnerane i konkurransen kåra, og var så heldig at eg visst nok hadde funnet den størrste ørstersen, så nå er en O.ME.R mega dry bag på vei i posten. Kamskjellet rakk desverre ikkje helt til, men kan ikkje bli grådig heller. Satt di siste dagene å berre ventet på at en eller annen skulle legge inn et større skjell helt på tampen, men det skjedde heldigvis ikkje. Det blei den andre bagen eg har vunnet på berre et par månadar då, sisden eg også var så heldig åbli trukket ut i Dykkesiden's julekalender.