Etter dette drog onkel Jan og Edin dyret ned mot veien. Mens eg, pappa og Harald dreiv videre mot Øystein. Desverre fekk me igenting med oss nå, traff ikkje på nåke aent enn først 2 røyskatter. Å litt seinere 1 til som eg fekk tatt noen bilder av, for et fantatsisk stiligt dyr dette er, så redd men alikevell så forveten. Og ikkje minst rask, var ei stund eg lurte på om eg hadde 10 av dei rundt meg, plutseligt stakk den hodet ut av røysa foran meg, så rett etterpå bak meg. Prøvde som sagt å ta noen bilder av den, men det var ikkje berre lett, det er jo umuligt å få fokusert siden der berre viser seg ute i 1/10 dels sekund. Prøvde og å dele nista mi med den, grov skjeve med majones og skinke, men det var tydeligvis ikkje fint nok for denna karen.
Mens eg dreiv å lekte med røyskatten, holdt me på å sette igang del 2 av dagens plan. Onkel Jan og Edin skulle opp å postere på Norheimskollen (eller bankers som den også kalles, nåke som dåkke snart ska få svar på koffer). Jan gjekk heilt opp på kollen å satte seg over den vanlige ura og hadde oversikt over myra på kollen, mens Edin satt litt lengre nedre i terrenget. Øysteins skulle drive opp kollen og over et platå som kalles amfiet, og heilt opp påtoppen av Norheims kollen. Mens eg, pappa og Harald skulle drive inn fra sida og opp mot kollen. Me hadde ikkje gått lenge før eg traff på ein 6-taggare som fekk gå videre i fred. Etter ei stund skremte Øystein ein 6-8 dyr oppover som hadde ligget i noen braker under amfiet. Disse dyrene har sannsynligvis spreid seg og fore oppover i mindre grupper. For oppe i skogkanten på myra såg Jan et par dyr som sto inne i skogen og berre ventet. Me bestemte oss for at eg skulle gå opp over skog grensa å sette meg oppe i ein dal som kommer ned til denne myra i tilfelle dyrene skulle stikke opp når det beli presset på nedenfor. Eg hadde ikkje sotte lenge før det smalt nede på myra, ei kolle hadde komme tusslende nedenfor onkel Jan, og denne hadde han skutt. Så da gjensto der berre 2 kalver igjen av kvoten. Det begynte å skumre og driverne var snart oppe på Norheimskollen så hadde egentligt ikkje regne med at det skulle bli noen feire dyr nå. Men plutseligt får me hørra over radioen at pappa ser 4 dyr (2 koller og 2 kalvar) som er på vei opp Norheimskollen midt oppå reset og har peiling rett på onkel Jan. Etter litt kommer et nytt skudd, og onkel Jan har skutt ein kalv. Det var rett før han fekk skutt den siste kalven og men siden dyra hadde blandet seg var det ikkje så lett å se i farten kva som var kolle og kva som var kalv. Så då var det berre til å begynna å vomma ut, å begynna på turen ned som tar ein drøy time, og det er ikkje berre berre å slepe et dyr ned i mørket samtidigt som man har rife, sekk og kun ei håndholdt lommelykt.
Denna jakt turen vise nok eingong kor fantatsisk detta jakt terrenget e, me har sikkert sitt mellom 15-20 dyr i terrenget idag.